Publisert Legg igjen en kommentar

Finn det rette ølglasset

Et godt ølglass kan være med på å skape en fantastisk smaksopplevelse, på samme måte som et dårlig glass kan ødelegge det. For mens et godt ølglass fremhever de rette smakene og aromaene i øl, vil et dårlig dempe de og i noen tilfeller til og med hindre at vi får en god smaksopplevelse. Så hva er et godt ølglass, og hvilket ølglass bør du ha?

For det første vil et godt ølglass kunne presentere ølet på best mulig måte, slik at det får det optimale utseende, aromaen og smaken. Det finnes glass som er spesielt designet til spesifikke ølstiler, der nøye testing med øleksperter og bryggere har vært en viktig del av utviklingsprosessen. Så om noe omtales som et IPA-glass, så kan du være ganske sikker på at glasset vil presentere IPA veldig godt. 

For det andre vil et godt ølglass være ganske tynt. Dette høres kanskje rart ut når du kjenner ølglassene på utesteder, som er veldig tykke. Det som er fordelen med tynne ølglass er at selve glasset ikke trenger så lang tid for å kjøles ned til samme temperatur som ølet, med andre ord stjeler det ikke så mye kulde fra ølet. Dette gjør at ølet faktisk holder seg kaldere og ferskere lengre. 

For det tredje bør åpningen på ølglasset være mindre enn selve kroppen på glasset, altså at det snevrer seg litt inn på toppen. Dette er for å best kunne bevare aromaene og friskheten i ølet så lenge som mulig, og ikke minst skumkronen som er veldig viktig for et godt øl. Er åpningen for stor vil ølet oppleves som flatt og monotont mye raskere. 

Med alle de parameterne på plass, hvilke ølglass bør du ha i ditt eget skap? Vel, det finnes dessverre ikke et glass som fungerer veldig godt med alle ølstiler, men det finnes noen glass som fungerer veldig godt med en del ølstiler. 

  • Tulipanglass ble designet til belgiske øl, men er kanskje et av de aller beste all round glassene. Dette glasset har en vid klokke som gjør at det gir god plass til smaksrike øl, og snevrer godt igjen oppe på toppen. Dette er med på å bevare aromaene i glasset, og sørger for at ølet kommer i en konsentrert stråle midt på tungen. Glasset har også god plass til en fin skumtopp. 
  • TEKU ble designet av italienerne Teo Musso og Lorenzo «Kuaska» Dabove, og er et veldig elegant glass som passer til mange forskjellige ølstiler. Inspirasjonen kommer mye fra vinverden med den høye stetten, men har en pipelignende utforming som snevrer seg opp mot toppen. Dette gjør at aromaene konsentreres, og holder seg lenge i glasset. Det tynnet glasset er også med på å holde ølet kaldt lenge, og gjør at skummet holder seg. 
  • IPA glasset ble lansert i 2013, og fikk mange øldrikkere til å heve øyenbrynene da det ble lansert. For dette var et helt nytt tupe glass, uten stett men med et slags ølkammer i bunn med ruglede vegger. Deretter går det opp i en bred og rik klokken som snevrer seg ut, og tanken er at de ruglede veggene slipper løs humlearomaen mens den stor klokken «lukker» de inne. Uten tvil et ølglass med en veldig spesifikk bruk, men det er også det beste glasset til humlerike øl. 
  • Hveteølsglasset er nok det mest gjenkjennelige ølglasset, der det raver høyt, tynt og alltid med en intens tykk skumkrone. Den høye og slanke kroppen på glasset gjør at den høye karboneringen i ølet får plass uten å skumme for mye, og den slanke midjen man har i midten av glasset gjør det veldig behagelig å holde selv om det er mye større enn andre ølglass. 
Publisert Legg igjen en kommentar

Slik bruker du øl i mat

En kokk og en brygger er ganske like. Begge gjør det de kan for å få tak i de beste råvarene, for så å skape noe nytt ut fra sin egen kunnskap og ønske. Jo bedre brygger og jo bedre kokk, jo bedre resultat kan man forvente seg. Men hva skjer når man kombinerer de to verdene, og putter øl i mat? For få ting er så naturlig som kombinasjonen øl og mat, men øl i maten er ikke like vanlig. Her får du en liten innføring i hvordan du kan løfte matopplevelsen til nye høyder, gjennom bruken av øl i mat. 

Lytt her til en episode av Kulinarisk Ølprat om temaet

Øl som ingrediens i mat byr på nye muligheter og smaker, som man ikke finner i andre ingredienser. Man regner selvfølgelig grunnsmakene som en viktig del av dette, og der vin f.eks ikke har bitterhet å kunne bidra med i mat, har øl både søtt, salt, surt, umami og bitter som smaker man finner. Dette gir mange muligheter til å bruke øl både med og uten varmebehandling, men også noen fallgruver man må passe seg for. Så er det selvfølgelig alle smakene og aromaene øl kan by på, alt fra lett blomster, brød og krydder, til intens sjokolade, kaffe og kirsebær. Alt dette er med på å kunne løfte frem råvarene i maten, og kanskje til og med bidra på en slik måte at man får frem noen helt nye smaker. 

Hvordan bruke øl i mat

Det er tre hovedmåter å bruke øl i mat på, den ene er en såkalt kald tilsetning, den andre varm tilsetning og den tredje er ubehandlet.

  • Den kalde tilsetning er som navnet tilsier, når ølet tilsettes kaldt og ikke varmebehandles. Fordelen med dette er at man ikke forsterker eller endrer noe i smaksbildet til ølet, og man kan virkelig få et godt ølpreg i maten. Når man bruker det på denne måten er det viktig å passe på at ølet ikke blir for dominerende, men at det kan kombineres med de andre råvarene på en god måte. Gode eksempler på å bruke det som en kald tilsetning er om man har øl i en dressing, i marinade eller helt på slutten som tilsetning i supper. 
  • Den varme tilsetning er når man tilsetter ølet, for så å varmebehandle maten. Dette vil som oftest være med på å gjøre ølet til en mer integrert del av smaksbildet, men det er veldig viktig å huske her at varmebehandling av øl gjør at bitterheten forsterkes. Pass derfor på å enten velge øl som har veldig lav bitterhet, eller ha i ølet helt på slutten av varmebehandlingen. Man kan også ha det i gryter og supper som skal koke mer enn 2 timer, da bitterheten «omdannes» og blir mindre dominant etter så mye koking. Gode eksempler på å bruke øl i en varm tilsetning, er i gryter, bakverk og sauser. 
  • Den ubehandlede bruken av øl i mat, da er ikke ølet kombinert med noe annet, men er brukt i sin rene form. Dette er ikke ofte brukt, da man jo helst drikker ølet ved siden av maten, ikke spiser den sammen med maten. Men de eksemplene der dette gjøres gir virkelig mersmak, og muligheter for spennende smaksopplevelser. Gode eksempler på å bruke øl som en ubehandlet del av en rett, er ved å helle stout over vaniljeis eller marinere bær i kriek.