Publisert Legg igjen en kommentar

Verdens beste pinnekjøtt!

Røkt eller urøkt – dette er den beste måten å tilberede pinnkjøtt på. Med bruk av øl i dampingen for du frem enda mer gode smaker, og i stede for trepinner bruker vi potet som får trekke i den deilige ølsjyen. Resultatet er smaksrikt, deilig og rett og slett en ekte julegave til smaksløkene!

Ingredienser

  • Tidsberegning: 20 minutter + 3 timer
  • Porsjonsberegning: 4 porsjoner
    • 3 kg pinnekjøtt
    • 1 kg mandelpotet
    • 2 dl øl (bayer eller bockøl)
    • 1 dl vann
    • 1 stor kålrot (grovhakket)
    • 4 gulrøtter (grovhakket)
    • 1 liten sellerirot (grovhakket)
    • 1 dl fløte
    • 50 gr smør
    • Salt og pepper

Fremgangsmetode

  1. Start med å vanne ut pinnekjøttet så mye som nødvendig. For å vanne det ut litt raskere kan du bytte vann et par ganger om dagen, minst et døgn i romtemperatur er anbefalt.
  2. Vask så mandelpoteten, og legg de i bunnen av kjelen med skallet på. Hell så over øl og vann slik at det nesten dekker potetene, før du legger kjøttet lagvis over.
  3. Kok opp og sett ned varmen, slik at væsken står å bobler litt på lav varme under lokk i 2-3 timer. Når kjøttet løsner lett fra beina, er kjøttet ferdig.
  4. Kok opp lettsaltet vann, og kok kålrot, gulrøtter og sellerirot til de er møre. Sil av det meste av vannet, tilsett fløte og smør og kok raskt opp. Kjør det sammen med en stavmikser eller i en blender, og smak til med salt og pepper.
  5. Server pinnekjøttet, potetene og rotmosen, gjerne sammen med sjy og vossakorv som du kan trekke 5-10 minutter før servering sammen med pinnekjøttet.

I glasset passer det unektelig godt med bockøl, som har en god maltfylde, ikke for intens og høy drikkbarhet som bryter fettet veldig godt. Om du ønsker det litt lettere i glasset, vil en belgisk blonde være et forfriskende valg. Her vil en lett bitterhet og høy karbonering hjelpe godt til med å bryte fettet, og fruktigheten fra gjæren løfter frem smaken i kjøttet.

Publisert Legg igjen en kommentar

Bakt gresskargryte med øl

Høsten bringer med seg en fargesprakende palett av røde, oransje og gule toner, og ingenting representerer denne årstiden bedre enn saftige gresskar. Gresskar er ikke bare et symbol på Halloween, men også en allsidig ingrediens som kan brukes til å lage deilige og smakfulle retter. En av de beste måtene å nyte gresskarets rike smak på, er gjennom en varm og krydret gresskargryte.

Inspirasjonen til oppskriften kommer fra ølet Zucca fra det italienske bryggeriet Birra Baladin, som har laget en gresskarøl med lett krydderpreg til den årlige gresskarfestivalen i Piozzo. Her er en enkel oppskrift som vil glede ganen og spre en herlig aroma.

Ingredienser:

  • 1 kg gresskar, skrelt og skåret i 2×2 cm terninger
  • 2 løk, hakket
  • 3 fedd hvitløk, finhakket
  • 2 gulrøtter, skrelt og skåret i skiver
  • 1 søtpotet, skrelt og skåret i terninger
  • 400 g hermetiske tomater, hakkede
  • 1 dl mørkere øl, f.eks bayer
  • 2 dl grønnsakskraft
  • 1 ts ingefær, revet
  • 1 ts kanel
  • 1 ts spisskummen
  • 1 ts koriander
  • Salt og pepper etter smak
  • Olje
  • Frisk persille til pynt

Fremgangsmåte:

Start med å skrelle og kutte gresskaret, ha i en ildfast form med olje, salt og pepper. Bak på 200 grader i 30 minutter, til bitene er møre og lett brune.

I mens skrell og kutt løk, gulrøtter og søtpoteten i passe størrelser, og finhakk hvitløk og riv ingefæren. I en høy gryte varmer du olje og surer løkken og hvitløken til de er myke, før du tilsetter ingefær, kanel, spisskummen og koriander og steker i 1-2 minutter for å frigjøre aromaene fra krydderne.

Tilsett hermetiske tomater, øl og grønnsakskraft i gryten, og resten av grønnsakene utenom gresskaret. Kok på middels varme til grønnsakene er nesten møre, og tilsett så gresskaret. Kok i 3-5 minutter.

Smak til med salt og pepper, og dryss over frisk persille rett før servering. Dette kan du servere med ris, nanbrød eller grønn salat.

Publisert Legg igjen en kommentar

Slik velger du øl til julemat

Vi er inne i den perioden i året, der vi nordmenn koser oss litt ekstra. En periode som gjennom århundrer har vært en spesiell feiring, der kun det beste skulle nytes. For vi har nemlig feiret jól før kristendommen kom til Norge, der vintersolvervet var tiden man nøt den beste maten man hadde spart og ikke minst juleølet.

Salting, tørking, sylting var noen av konservasjonsmetodene man brukte før, og som på mange måter har vært med på å forme norsk matkultur. Pinnekjøtt er en av våre deiligste juleretter, og diskusjonen om det skal være røkt eller urøkt er like regionsbestemt som hvilket fotballlag man holder med. Hvordan det å lute tørrfisk vet man ikke helt nøyaktig, men det man vet er at hvilket tilbehør man skal nyte til nå i juletiden er like varierende som hva man ønsker til seg til jul. Så kommer jo rakfisken, spekematen, gravlaks, julekakene, mølje, risgrøt, mølje. 

Jomsvikingen Sigvalde jarl med sitt drikkekrus, illustrert her til Olav Trygvasons saga.

Og dette er jo også høytiden for en av våre eldste drikketradisjoner her i Norge, nemlig juleølet. Ordet jul kommer jo sågar fra ølets fantastiske verden, og Torbjørn Hornklove. Han var skald rundt år 900, en tittel som var gitt norrøne diktere, poeter og historiefortellere. De jobbet ofte for konger og høvdinger, hans hyllingsdikt «Haraldskvedet» snakker han om sin konge i det sjette verset: «Úti vill jól drekka». I moderne tolkning ville det betydd «Ute (på havet) vil han (kongen) drikke jul.». Under kristningen av Norge fikk man ikke nordmenn til å endre kulturen rundt jul og ta den kristne skikken med «Krist Messe», og man beholdt dermed begrepet «jul» for den perioden vi er inne i nå. Man videre fastsatte dette gjennom både Frostatingsloven og Gulatingsloven, og juleøl og julemat har hengt sammen som hånd i hanske. 

Men det er også rimelig å tro at også andre drikker ble nytt med julen, for dette var tross alt tiden for å feire med det beste av det best. Ting som mjød, sider og kanskje litt importert vin var å finne rundt forbi, og det er i hvert fall noe vi bruker i dag. Sider har vært produsert i Norge lenge, og spesielt det siste tiåret har kvaliteten og ikke minst tilgjengeligheten gått rett i været. Og vin er alltid noe som går godt med maten, med store variasjoner på regioner, druer og prosess, er det ingen tvil om at noen av de nå mest klassiske kombinasjonene kommer fra moderne eksperimentering med god drikke og god mat. 

Derfor har jeg satt sammen mine beste tips til hva du bør drikke til julematen, måtte det være øl, vin eller sider. Dette er produkter som for det meste er lett tilgjengelige, men om noen må også bestilles avhengig av hvor du er. Så pass på å være ute i god tid med å få tak i drikken du ønsker deg til julen, det er mye bedre å være tidlig ute enn å komme i siste liten. 

Drikke til ribbe

Over halvparten av nordmenn spiser ribbe til jul, og det har blitt en av de virkelig klassiske julemiddagene i Norge. Den alltid like kritiske delen av ribbestekingen er å få en perfekt og sprø svor, men etterhvert virker det til å være flere og flere om får kontroll på det. Man ser også stadig større eksperimentering med marinering og krydderbruk, selv om det klassiske måten å servere det på er med solide mengder salt og pepper. Ribbe har jo selvfølgelig mye fett i seg, og hva man serverer ved siden av har også mye å si; medisterkaker, julepølser, potet og brunsaus har alle smaker som vil ha noe å si på drikkevalget. 

Når man skal velge øl til, er det viktig å finne en øl med litt høy alkoholstyrke for å best kunne bryte fetet ribben har. Om man i tillegg går for en øl med litt fruktighet, så har man noe som løfter frem smakene i ribben. Min anbefaling går til en av de klassiske juleølene, nemlig Ringnes Julebokk: 

  • Navn: Julebokk
  • Bryggeri: Ringnes Bryggeri 
  • Land: Norge
  • Utseende: Mørk brun farge, med et flott skum. 
  • Lukt: Dufter av mørk malt, tørket frukt og søtlig, mørk karamell. 
  • Smak: Har en god fylde og et lett krydret avsluttning, med en lang og kremet finish som renser fint opp etter en tung middag. 

Går man til siderens verden vil det være en fordel å finne en sider med moderat sødme, for å ikke forsterke fettsmaken i ribben. Med litt frisk syre kan man leske opp etter den tunge maten, uten at det tar overhånd i smakene. Valget her går til Åkre Gard Edel Sider. 

  • Navn: Edel Sider
  • Sideri: Åkre Gard
  • Land: Norge
  • Utseende: Krystallklar, lys grønn farge. 
  • Lukt: Fruktig eplearoma, med litt grønne urter og stemorsblomst i aroma. 
  • Smak: Veldig saftig eplepreg og en god balanse mellom sødme og syre. Avslutter med et frisk sitruspreg. 

Drikke til pinnekjøtt

Uten skikkelige muligheter for kjøling av ferskt kjøtt, var røyking, tørking eller salting måter man kunne bevare kjøttet lengst mulig på. Og dermed oppsto pinnekjøtt. Eller… Pinnekjøtt er jo både røkt og urøkt, og det er som oftest geografien som bestemmer. Hordaland, Sogn & Fjordane og Nordfjord er det røkt som gjelder, og det har sine fordeler å ha det røkt da det både gjør det mer smaksintenst og ofte mer mørt. Men urøkt er jo også deilig, og har mye fet og smaker slik som den røkte utgaven har. Når man legger til potet, grove pølser og kålrotstappe får man også litt sødme og enda flere gode smaker å ta hensyn til når man skal velge drikke til. 

I ølets verden kan man jo nesten jukse litt, for man har røykmalt som jo gir fantastisk godt ekko til røkt pinnekjøtt. Jeg har dog valgt en øl som vil passe godt til både røkt og urøkt pinnekjøtt, som vil omfavne lammesmakene godt og hjelpe å «bryte ned» fettet. Min anbefaling er fra Drammen, nemlig Haandbryggeriets Nissemor. 

  • Navn: Nissemor
  • Bryggeri: Haandbryggeriet
  • Land: Norge
  • Utseende: Dyp brunlig farge, på grensen til sort.
  • Lukt: Dufter søt malt, lett kaffe og varme krydder.
  • Smak: Ølet er søtt og maltdominert når man smaker på det, med melkesjokoladepletter, mocca og kanel som en del av smakene. Har en frisk og tørr avsluttning, som gjør at det oppleves som veldig leskende og forfriskende.

Når det kommer til sider så trenger man litt kompleksitet og friskhet til pinnekjøtt, uansett om det er røkt eller ikke. Dette er fordi det er såpass mye smak og fett i pinnekjøtt, at man bør ha nok struktur i sideren for å balansere opp smaksopplevelsen. Nok en gang faller valget på en Hardangersider, nemlig Alde Eplesider 2021.

  • Navn: Alde Eplesider 2021
  • Sideri: Alde Sider
  • Land: Norge
  • Utseende: Dyp, høygyllen farge. 
  • Lukt: Meget epledrevet aroma, som av nypressede epler. Har også et lett urtepreg og søtlig appelsin i aromabildet. 
  • Smak: Lett perlende og søtlig i anslaget, med urter og epler i midtpartiet. Har en lett bitterhet i ettersmaken, som vil bryte fettet godt. 

Drikke til lutefisk

Når man tenker på selve konseptet lutefisk, så er det egentlig litt fascinerende at det er såpass godt som det faktisk er. Denne litt geleaktige fisken som har gjennomgått en lutingsprosess er i seg selv ikke så smaksintens, og mange mener at det er tilbehøret som virkelig gjør forskjellen. Fra brunost, sirup og lefse, til bacon, ertepurè og sennepssaus. Alt dette har en påvirkning på hvilken drikke man velger til, men vi skal gjøre vårt beste med å gi deg noen forslag som gir god suksess uansett. 

Skal man drikke øl til lutefisk med tilbehør som har en del kraft og smak i seg, må man velge et øl som ikke overdøve selve hovedråvaren, lutefisk, men som samtidig kan friske opp etter tilbehøret. Da går tankene fort til en pilsner, der jeg har valgt Haandbryggeriets Julepils. 

  • Navn: Julepils
  • Bryggeri: Haandbryggeriet
  • Land: Norge
  • Utseende: Lekker, gyllen farge med hvit skum
  • Lukt: Fin, lys viennamaltaroma med touch av baguette. Har et dempet gresspreg også helt bak i aromabildet.
  • Smak: Veldig leskende og balansert. Har ikke smaker som slår deg, men nyansert bakverk, malt og honning er noe man kjenner på smaken som avslutter helt tørt.

En friske og leskende sider passer også VELDIG godt til lutefisk, men man trenger en med litt karakter også for å ikke svinne henn mot tilbehøret. Valget faller på en fransk sider med en lang historie, nemlig Dupont Cidre Bouchè 2021.

  • Navn: Dupont Cidre Bouché 2021
  • Sideri: Domaine Louis Dupont
  • Land: Frankrike
  • Utseende: Lett skyete, strågul farge. 
  • Lukt: Har et deilig autloyspreg med gjær og bakt eple som aroma. 
  • Smak: Ganske kraftig og robust munnfølelse, med smak av bakte epler og lett bakverk i avslutningen. 

Drikke til torsk

Om man går tilbake i tid var fersk fisk også et av høydepunktene i julefeiringen, og ble servert i mange juledekorerte kjøkken rundt om i landet. Etterhvert har det blitt litt færre, men fortsatt er juletorsken å finne. Den tradisjonelle måten å servere den på er å trekke den i vann å servere med kokte poteter, gulrøtter og Sandefjordsmør, men man finner også mer moderne varianter der man baker eller damper fisken og er mer eksperimentell med tilbehøret. Man må uansett passe på å velge drikke som kan løfte frem smakene i maten, uten å bli forstyrrende eller overta smaksbilde. Stikkordet her er med andre ord balansekunst. 

I ølets verden er det vanskelig å ikke tenke hveteøl når man skal servere lys fisk, rett og slett fordi det både er forfriskende og har smaker som løfter frem fisken på en bra måte. I tillegg er det lav bitterhet i de aller fleste, som absolutt er en fordel når man har med såpass sarte smaker å gjøre. Valget faller på Berentsens Brygghus sin Belgisk Wit. 

  • Navn: Belgisk Wit
  • Bryggeri: Berentsens Brygghus
  • Land: Norge
  • Utseende: Uklar, lys strågul farge. 
  • Lukt: Gjærdrevet aroma med preg av sitrus, baguette og urter. 
  • Smak: Leskende og forfriskende i anslaget, drevet av appelsin og moden, gul frukt. Har en fin syrlighet i finish, som renser godt opp. 

Sider til fisk er nesten en no-brainer, og det er en fordel å velge en sider uten for mye syrlighet fordi det er sjelden mye fett i slik fisk. Valget har derfor gått på en sider med litt mer sødme enn syre, nemlig Sideriet Nigard.

  • Navn: Nigard
  • Sideri: Sideriet
  • Land: Norge
  • Utseende: Strågul, lett skyete farge. 
  • Lukt: Ren duft av modne discoveryepler, med et lite innslag av urter. 
  • Smak: Fin og fruktig i starten med lett floralt preg, før en forfriskende syrlighet balanserer opp godt. 

Drikke til kalkun

Kalkun til jul er mer en amerikansk import, der det er en veldig vanlig julemiddag. Men kalkun kan være veldig godt, om man gjør det rett. Med en god stuffing, god temperaturkontroll, og ikke minst et fantastisk godt tilbehør i form av potetmos, brunsaus, tranebærsyltetøy og grønnsaker. Drikken til kalkun bør ta hensyn til at det ikke er mye fett i retten, men gjerne en del krydder og smak fra tilbehøret. 

Da kalkun til jul er en amerikansk juletradisjon, er det fristende å velge ølet også fra uniten. Her har valget falt på en øl som har en del av de gode, rike smakene man finner i tilbehøret og stekeskorpen, nemlig Maduro Brown Ale fra Cigar City Brewing. 

  • Navn: Maduro Brown Ale
  • Bryggeri: Cigar City Brewing
  • Land: USA
  • Utseende: Mørke brun med et moccafarget skum
  • Lukt: Dufter av mørk malt, lett granskudd, kaffe og lys kaffe. 
  • Smak: Søtlig maltprofil som balanseres opp mot den bitre humleprofilen, i en rik og lang ettersmak med et lett sjokoladepreg. 

Skal man gå for en sider er det en fordel å finne en sider som har litt mer fylde og ikke for mye syre, og gjerne med en ekstra dimensjon for å gjøre kjøttet litt mer interessant. Valget faller da på en sider med humle, nemlig Aga Sideri sin Humlepung. 

  • Navn: Humlepung
  • Sideri: Aga Sideri
  • Land: Norge
  • Utseende: Gyllengul farge. 
  • Lukt: Dufter av modent eple, tropisk frukt og noe floralitet. 
  • Smak: Fyldig med et klart eplepreg, lett mineralsk og med noe grønne urter. Kremet munnfølelse. 

Drikke til nøttestek

Julen er for alle, og det gjelder selvfølgelig også vegeterianere. Dette har blitt en større og større gruppe her til lands, som eksperimenterer med spennende grønnsaksretter. Pescetarianer kan selvfølgelig spise de tradisjonelle fiskerettene, men vegetarianere har fått en forkjærlighet til nøttestek i juletiden. En rett med mye smak av nøtter, krydder og grønnsaksbuljong, gjør den til en spennende rett å kombinere drikke til. 

Det føles neste som juks å velge øl til nøttestek, siden det finnes såpass mange øl som har en klar nøttekarakter i seg. Valget har falt på en klassisk belgis dubbel, som har mange av de komplimenterende smakene til denne retten.

  • Navn: Petrus Dubbel
  • Bryggeri: Brouwerij de Brabandere
  • Land: Belgia
  • Utseende: Dyp brun med lett rødlige kanter
  • Lukt: Dufter av søt karamell, røstede nøtter og noe krydder. 
  • Smak: Følger aromaen med karamell og nøtter, med en fin fylde og leskende munnfølelse. 

Når man skal tenke sider til denne retten, så kan man godt tenke seg en sider med litt ekstra sødme som forsterker nøttepreget. Dermed faller valget på en pæresider fra England, nemlig Samuel Smith´s Organic Perry Cider. 

  • Navn: Organic Perry Cider
  • Sideri: Samuel Smith
  • Land: England
  • Utseende: Fin mørk gyllen farge. 
  • Lukt: Fint preg av pære, lett sitrus og noe gjærpreg. 
  • Smak: Forfriskende karbonering som lesker godt, lett sødme i finish. 

Drikke til karamellpudding

Karamellpudding er en dessert som har få ingredienser, men mye smaksrikdom. Tradisjonelt serveres den med karamellsausen som oppstår under stekingen, og litt fløteskum på toppen. De senere årene har også det å pynte med friske bær blitt en velsmakende trend. Når drikke skal velges til denne desserten er det både sødme og melkeproteiner man må ta hensyn til, og i tillegg til dette kommer vanilje og eggefettet. En aldri så liten nøtt å få rett. 

Igjen er det nesten litt «juks» med øl, av den enkle grunn av at mange øl bruker karamellmalt, som ikke overraskende smaker karamell…. Når alt kommer til alt, er det en søt, moderne klassiker vi har valgt ut; Nøgne Ø God Jul. 

  • Navn: God Jul
  • Bryggeri: Nøgne Ø
  • Land: Norge
  • Utseende: Mørk gyllenbrun farge, med et tett og flott skum. 
  • Lukt: Her er det maltet som råder, med duft av melkesjokolade, krydder og karamell. 
  • Smak: En sødmefull øl med karamellpreg og krydder, med en lett bitter avsluttning. 

I siderens verden verden har det de siste årene kommet mange gode frysedestillerte eplesidere, kalt issider. Disse har mye sødme og smakekonsentrasjon, der Iseple fra Egge Gård vil gå meget godt til denne retten. 

  • Navn: Iseple
  • Sideeri: Egge Gård
  • Land: Norge
  • Utseende: Litt uklar, mørk gyllen farge. 
  • Lukt: Aroma av karamell, nøtter, tørket eple og gul frukt. 
  • Smak: Fyldig og elegant, med en høy konsentrasjon av sødme, karamell og sødme i avsluttning. 

Drikke til riskrem

Dette er SELVESTE juledesserten for majoriteten av den norske befolkning. Denne enkle, men allikevel så deilige desserten er også noe man kan se for seg var å nyte i tidligere tider. Fersk melk var nemlig noe som det var stort fokus på i juletiden, og når man har en risgrøt med melk, blandet i fløte, så kan man vel kalle det en skikkelig hylleste til god, norsk melk. Når man legger til en liten rødsaus får man i tillegg fruktighet, som gjør at det igjen bør være noe fruktig og litt søtt i glasset for de fleste. 

Fruktøl er det ikke vanskelig å finne i ølhyllene, men å finne den rette kan kanskje være litt vanskelig. For man ønsker en med et naturlig bærpreg, med friskhet, men også med litt restsødme. Valget faller på Boon Kriek. 

  • Navn: Kriek
  • Bryggeri: Brouwerij Boon
  • Land: Belgia
  • Utseende: Fin, dyp rød farge. 
  • Lukt: Har et fint preg av kirsebær og mandel, i en deilig harmoni av røde bær. 
  • Smak: Også her er det kirsebær som gjelder, med en flott fruktsødme og en frisk ettersmak. 

I siderens verden har man de siste årene sett flere og flere «hybridprodukter», der man har sider basert på eple med tilsetninger av andre frukter, bær eller urter. En av disse har en spesielt fruktig tone, nemlig Hardanger Sider med Hylleblomst. Den vil gi en ekstra dimensjon i kombinasjon med denne desserten. 

  • Navn: Sider med hylleblomst
  • Sideri: Hardanger Sider
  • Land: Norge
  • Utseende: Lys strågyllen farge. 
  • Lukt: Dufter av nypressede epler og hylleblomst, samt litt urter. 
  • Smak: Har et veldig søtlig anslag, med preg av eplemost og hylleblomstdrops. 
Publisert Legg igjen en kommentar

Lammeskank med saison

Få ting er så godt som norsk lam, og påske er en høytid for lam. Ikke bare her i Norge, men
også i mange andre land er nemlig dette med påskelam en tradisjon som verdsettes høyt.
Historien tilsier at påskelam har en flere tusen år gammel tradisjon, og bibelen snakker om
en gammel offerskikk som gikk på dette med lam. I disse dager er det tradisjonene som
driver vår kjærlighet for påskelam, selv om denne oppskriften på ølbraisert lammeskank er
så godt at den kan gjøre deg lett religiøs…

Å braisere kommer fra det franske ordet «braisèr», og er en metode å tilberede spesielt
grovere stykningsdeler på kjøtt. Braisering går ut på at man først steker det som skal
braiseres, før man trekker det i en varm veske over lang tid. Dette gjør at kjøttet blir mørt,
man får en harmoni i smaker og ikke minst en himmelsk saus å nyte med maten. Selv om
det er vanligst med kjøtt som storfe, lam og vilt, kan også denne metoden brukes på lysere
kjøtt som kylling og svin.

Denne måten er helt perfekt til lammeskank som i seg selv har masse smak, men som er
veldig grovt. Ved å bruke øl i braiseringen får man masse ekstra lag med smak i sausen og
kjøttet, og lammet er med på å gi sjysausen enda mer smak. Det blir rett og slett helt
nydelig! Derfor er det også valgt ganske enkelt tilbehør til, fordi kjøttet og sausen i seg selv
gir mer enn nok smak.

  • 4 lammeskanker
  • 1 boks grovhakkede tomater
  • 2 dl mørk øl
  • 2 dl lammekraft
  • 1 gulrot, i staver
  • 2 medium pastinakker, i staver
  • ½ løk, grovhakket
  • 4 hvitløksfedd, finhakket
  • 2 laurbærblad
  • 2 never timian
  • 400 gr amadinepoteter
  • 1 potte bladpersille
  • 1 sitron
  • 2 ts olivenolje
  • Grov salt
  • Salt og pepper

Ølbraisert lammeskanker

Få tak i noen gode, fete lammeskanker fra slakteren din. Be slakteren om å fjerne evt hinne
som er rundt, men fettet er det viktig at får være på skanken. Krydre dette med salt og
pepper, og stek på alle sider i olje i en tykkbunnet kjele.
Ta ut skankene, og ha i gulrot, løk og hvitløk, og stek til løken er gyllen. Tilsett så øl, kraft,
tomat, laubærblad og timian. La det koke i 5 minutter.

Putt lammeskankene enten opp i kjelen, om den tåler å stå i ovn, eller i en dyp stekeplate
med sausen slik at det dekker skanken opp til benet. Ha over lokk eller folie slik at det blir
tett, og ha i en forvarmet ovn på 180 grader i ca. 2 ½ time.
Kjøttet er ferdig når det løsner fra benet, og det er ikke noen krise om det står en halvtime
lengre enn du trodde. Det kan være verdt å sjekke underveis å fylle på med litt mer væske,
for du vil ha hele skanken dekt for best resultat.

Saltbakte poteter

Prikk potetene med en gaffel, og legg de i en dyp panne med grov salt slik at de er ca. 1/3
dekt av salt. Putt i en forvarmet ovn på 200 grader i 40 minutter. Dette kan gjøres på
forhånd og bare varmes opp rett før servering.

Gremolata

Start med å finhakke bladpersillen i en skål, før du tilsetter hvitløken samt litt saft og zest fra
sitronen. Bland godt, og server på toppen av kjøttet før servering.
I glasset har man to forskjellige valg. Man kan velge noe forfriskende som gir friskhet til
smakene, der en saison vil være et godt valg. Det er en ølstil som har mye fruktighet, høy
karbonering og ikke minst et deilig krydderpreg fra den belgiske ølgjæren. Alternativet vil
være en mørkere øl som matcher sausen og de deilige lammeskankene, og der vil en norsk
bockøl være meget god til. Da får man litt rikere, mørke smaker som man også har i maten,
men med en leskende friskhet.

Mine anbefalinger:

  • Kinn Slåtteøl
  • Glazen Toren Saison d`Erpe-Mere
  • Aass Bock
  • Grünerløkka Brygghus Imperial Nøttebrun Brown Ale
Publisert Legg igjen en kommentar

Marinert lammestek med sauterte grønnsaker

Lam er fantastisk søndagsmiddag! Og øl er jo fantastisk! Hvorfor ikke kombinere de to til helgen, her har du en oppskrift du kan bruke!

  • 1 stek av mørkt kjøtt (lam, okse etc.)
  • 0,33 l bokkøl eller bayer
  • 1 løk
  • 4 hvitløksfedd
  • 1 ts rosmarin
  • 1 liten boks tomatpure
  • 4 ss olivenolje
  • 6-10 dråper tabasco
  • 1 chili

Finhakk alt av grønnsaker og urter. Bland det hele i en bolle og legg kjøttet oppi. La det ligge der i minimum 8 timer, helst 1-2 døgn. Før steking peppres og saltes steken, svies i pannen og settes i ovnen på 85 grader med steketermometer. Ha gjerne i rotgrønnsaker i pannen, samt 1/2 dl vann. Ta den ut ved 60 grader og la den hvile i minimum 20 minutter. Da vil den ha en rød kjerne på 62 grader, og ikke renne av kjøttsaft.

Til dette kan du servere egentlig hva du vil. Jeg serverte sauterte gulrøtter, potetmos tilsmakt trøffelolje og en god saus basert på kraften fra steken.

Så der har du det, stek marinert i øl. Det er ikke så vanskelig å implementere øl i mat, og her unngår du å konsentrere bitterheten ved å ikke koke marinaden. Resultatet ble meget bra, mørt og med en god touch av stouten.

Publisert Legg igjen en kommentar

Finn det rette ølglasset

Et godt ølglass kan være med på å skape en fantastisk smaksopplevelse, på samme måte som et dårlig glass kan ødelegge det. For mens et godt ølglass fremhever de rette smakene og aromaene i øl, vil et dårlig dempe de og i noen tilfeller til og med hindre at vi får en god smaksopplevelse. Så hva er et godt ølglass, og hvilket ølglass bør du ha?

For det første vil et godt ølglass kunne presentere ølet på best mulig måte, slik at det får det optimale utseende, aromaen og smaken. Det finnes glass som er spesielt designet til spesifikke ølstiler, der nøye testing med øleksperter og bryggere har vært en viktig del av utviklingsprosessen. Så om noe omtales som et IPA-glass, så kan du være ganske sikker på at glasset vil presentere IPA veldig godt. 

For det andre vil et godt ølglass være ganske tynt. Dette høres kanskje rart ut når du kjenner ølglassene på utesteder, som er veldig tykke. Det som er fordelen med tynne ølglass er at selve glasset ikke trenger så lang tid for å kjøles ned til samme temperatur som ølet, med andre ord stjeler det ikke så mye kulde fra ølet. Dette gjør at ølet faktisk holder seg kaldere og ferskere lengre. 

For det tredje bør åpningen på ølglasset være mindre enn selve kroppen på glasset, altså at det snevrer seg litt inn på toppen. Dette er for å best kunne bevare aromaene og friskheten i ølet så lenge som mulig, og ikke minst skumkronen som er veldig viktig for et godt øl. Er åpningen for stor vil ølet oppleves som flatt og monotont mye raskere. 

Med alle de parameterne på plass, hvilke ølglass bør du ha i ditt eget skap? Vel, det finnes dessverre ikke et glass som fungerer veldig godt med alle ølstiler, men det finnes noen glass som fungerer veldig godt med en del ølstiler. 

  • Tulipanglass ble designet til belgiske øl, men er kanskje et av de aller beste all round glassene. Dette glasset har en vid klokke som gjør at det gir god plass til smaksrike øl, og snevrer godt igjen oppe på toppen. Dette er med på å bevare aromaene i glasset, og sørger for at ølet kommer i en konsentrert stråle midt på tungen. Glasset har også god plass til en fin skumtopp. 
  • TEKU ble designet av italienerne Teo Musso og Lorenzo «Kuaska» Dabove, og er et veldig elegant glass som passer til mange forskjellige ølstiler. Inspirasjonen kommer mye fra vinverden med den høye stetten, men har en pipelignende utforming som snevrer seg opp mot toppen. Dette gjør at aromaene konsentreres, og holder seg lenge i glasset. Det tynnet glasset er også med på å holde ølet kaldt lenge, og gjør at skummet holder seg. 
  • IPA glasset ble lansert i 2013, og fikk mange øldrikkere til å heve øyenbrynene da det ble lansert. For dette var et helt nytt tupe glass, uten stett men med et slags ølkammer i bunn med ruglede vegger. Deretter går det opp i en bred og rik klokken som snevrer seg ut, og tanken er at de ruglede veggene slipper løs humlearomaen mens den stor klokken «lukker» de inne. Uten tvil et ølglass med en veldig spesifikk bruk, men det er også det beste glasset til humlerike øl. 
  • Hveteølsglasset er nok det mest gjenkjennelige ølglasset, der det raver høyt, tynt og alltid med en intens tykk skumkrone. Den høye og slanke kroppen på glasset gjør at den høye karboneringen i ølet får plass uten å skumme for mye, og den slanke midjen man har i midten av glasset gjør det veldig behagelig å holde selv om det er mye større enn andre ølglass. 
Publisert Legg igjen en kommentar

Øl vs vin

I Norge handler vi øl og vin i samme butikk, og Vinmonopolet er et fantastisk sted både for øl- og vinelskere. Det er noen klare forskjeller på øl og vin, og vi skal utforske å sammenligne de i denne artikkelen.

Vin er i sin enkelhet fermentert druejuice, der jordsmonn og vekstvilkår har enormt mye å si for sluttresultatet. Dette gjør også at en vinbonde allerede vet hvilke produkter det er forventet at han skal produsere, basert på dette. Når det kommer til smaken av vin, er det ofte nyansene på produktet som gir de store smaksopplevelsene. Hvert sted har sitt særpreg, hver produsent sin variasjon, som alle byr på sin egen balanse, kompleksitet og eleganse.

Øl er et produkt av mange forskjellige ingredienser, bearbeidet for å få frem en bestemt smak, aroma, farge og struktur. Selv om det er over 100 forskjellige ølstiler finnes det tusenvis av tolkninger av hver enkelt stil, slik at det smaksbildet som males i glasset er bestemt mest av bryggerens kunnskap og ferdigheter. Resultatet er ofte et tydlige og dominerende smaks- og aromabilde, der man gjerne kjenner igjen klare råvaretrekk.

Her har jeg sammenlignet noen av de mest populære vindruene i verden, med ølstiler som leverer mange av de samme særegenhetene som vinen disse druene produserer.

Cabernet Sauvignon og flamsk brun

Cabernet Sauvignon er verdens mest populære rødvinsdrue, kjennetegnet med smaker av mørke bær, kirsebær, treverk og lett krydder. Til sammenligning lagres en flamsk rød i 1 til 3 år på eikefat, og har preg av tørket frukt, kirsebær, lett treverk og en frisk avsluttning

Syrah og amerikansk brown ale

Syrah produserer kraftige viner med høyt tanninnivå, preget av blåbær, tobakk, grønn pepper og melkesjokolade. En amerikansk brown ale har et smaksrik kombinasjon av maltrik sjokolade og rugbrød, med et urtete humlepreg.

Merlot og britisk porter

Merlot er en velkjent «blandingsdrue» som gir juicy viner, preget av plommer og sjokolade, lite taning og et lett søtlig preg. En britisk porter har ofte et ekstra fruktpreg, komplimentert av sjokolade og nøttepreg fra maltet.

Zinfandel og baltisk porter

Zinfandel er preget av høy fruktighet, eksotisk krydder og tobakk, og er en mellomsøt vindrue. Baltisk porter er både tørr og fruktig, med maltpreg av sjokolade, tørkede bær og krydder, med en lav bitterhet i finish.

Riesling og wit

Riesling byr på smaker av lime, mineraler, grønne epler og forfriskende syrlighet. Veldig friske og matvennlige, og kan inneholde en del restsødme. Wit er en hveteøl med smak av applesin og koriander, god fruktighet og en rik munnfølelse.

Champagne og berliner weisse

Champagne er laget av Chardonnay, har masse eleganse, friskhet og kompleksitet preget av autolys, epler og mineraler. Berliner Weisse har også blitt kalt «Champagne du Nord», har en god friskhet og preg av epler og lett brød, ofte med et lett mineralpreg i finish.

Publisert Legg igjen en kommentar

Shepherds Pie med øl

Raw materials for the pie


Jeg elsker mat som smaker mer komplisert enn det faktisk er, og ofte av råvarer som ikke får den oppmerksomheten den fortjener (les: ikke fileter). Ikke bare er det økonomisk, men de er også fullspekket med smak. Til hverdags lager jeg denne retten slik som oppskriften sier, med kjøttdeig av svin, kylling, okse eller lam. Om man har bedre tid er det helt supert å la gryten stå å småputre i noen timer, med f.eks ubeinet lammebog, svinenakke eller oksehale. Denne irske retten er ofte servert på engelske puber, og er super mat til og med øl

Til 4 personer
Potetmos

  • 500 gr potet
  • 400 gr rotgrønnsaker som gulrot, kålrot, pastinakk etc
  • 1 eggeplomme
  • 1 ss smør
  • Melk evt fløte
  • salt og pepper

Kjøttstuing

  • 500 gr kjøtt som f.eks kjøttdeig av svinm utbeinet lammebog eller lignende
  • 1/2 løk grovkuttet
  • 2 fedd hvitløk finhakket
  • 2 gulrøtter grovhakket
  • 150 gr rotgrønnsaker som f.eks kålrot, sellerirot etc
  • 150 gr tomat grovhakket
  • 1 liten boks tomatpurè
  • 1 dl porter over 6 % eller 2 dl under 6 %
  • 2 dl vann
  • urter som rosmarin, timian eller lignende
  • Salt og pepper

Man begynner med potetmosen, der man koker poteten og rotgrønnsakene i lettsaltet vann til de er møre. Sil av vannet og tilsett smøret og 1/2 dl væske. Knus deretter grønnsakene, og fortsett å tilsette melk/fløte til mosen er løs og smidig. Tilsett så salt, pepper og eggeplomme.

Så til stuingen. Man starter med å brune kjøttet i en nøytral olje. Om man steker kjøttdeig stekes denne helt ferdig i stekepanne.

Løken, rotgrønnsakene og gulrøtter stekes raskt i en kjele med høye kanter, før man tilsetter tomatpurèen som stekes i 1 minutt. Dette er med på å fjerne den bittre smaken man har i purèen. Deretter tilsetter man tomaten, ølet og vannet, og lar dette koke i 10 minutter om man har brukt kjøttdeig. Om man bruker annet kjøtt må dette kokes til det er mørt (smaksprøving er essensielt).

Husk – om man koker stuingen lenge, vil man konsentrere bitterheten i ølet selv om det er øl man ikke opplever som bittre i utgangspunktet. Jeg anbefaler derfor at om man ikke koker ølet lengre enn 10 minutter, uavhengig av hvor lenge gryten må koke for å mørne kjøttet.

Man tar så stuingen i bunnen av en ildfast form, pass på å spre det jevnt utover formen. Ta så potetmosen å spre også denne jevnt oppå stuingen, noe som er viktig for oppvarmingen.

«Paien» settes så i en forvarmet ovn på 200 grader, i ca 10 minutter eller til potetmosen har fått en mørk gyllen stekeskorpe.

Topp paien med litt nykvernet pepper, maldonsalt og urter og nyt!

Publisert Legg igjen en kommentar

Fårikål i øl

Det er høst, lammesesongen er her med alt det gode det innebærer. Som feks. fårikål Med en liten tvist så klart!
Jeg har jobbet en lammesesong som slakter på Gilde, og høsten er årets høydepunkt for oss matgærninger. Sopp, bær, vilt, lam osv. osv. Kan det bli bedre?
Så er om dagen bestemte vi oss for å lage fåtikål, bare noen dager etter at Fårikålens Dag var over. Selvfølgelig med en tvist. I dette tilfelle erstattet jeg vannet med et hveteøl fra Jolly Pumpkin, USA. Dette ølet er også ganske spesielt, da de bruker villgjær til å sette en syrlig smak på ølet. En herlig friskhet, balansert med et fint maltpreg gjorde den spennende med det fete lammet. Jeg skal lage en lignende runde til helgen, men vil bytte ut hveteølet med en IPA. Jeg tror at bitterheten vil bryte med fettet, og humlen vil gi mye aroma i både kjøtt og kål. Jeg gleder meg! Fram til da kan du lage en av de enkleste nasjonalrettene vi har, med øl!

Fårikål med hveteøl

  • 1 1/2 kg lammekjøtt. Bruk ferdige fårikålpakker, eller få oppskjært lammebog, fremre sadel/nakke eller lignende
  • 1 1/2 kg kål
  • 3 dl hveteøl
  • 15 hele pepperkorn
  • 3 ss hvetemel

Grovkutt kålhodet. Legg lagvis kål, lam, pepperkorn og 1/2 ss hvetemel i en stor kjele. Hel over med øl, ta en slurk selv (for kvalitetssjekking). Legg på lokk, sett på svak varme og la det stå å godgjøre seg i ca. 1 1/2 timer. Det er helt ferdig når kjøttet faller fra beinet.
Server med et godt øl, gjerne det du hadde i gryten. Et godt glass akevitt er også deilig sammens med denne type mat, men viktigst av alt: Godt selskap og nok fårikål!

Publisert Legg igjen en kommentar

Øllebrød

Øllebrød er en herlig dansk rett som har blitt tilberedt i århundrer. Denne enkle, men smaksrike retten er laget originalt laget av gammelt rugbrød og ølrester, og den har en unik søt og fyldig smak som gjør den til en favoritt blant mange. Øllebrød er ikke bare deilig, men det er også en flott måte å bruke opp gammelt rugbrød som ellers ville blitt kastet. Denne oppskriften tar for seg rugbrød, men øllebrød kan lages med hvilket som helst brød. Jeg vil dog anbefale å bruke øl med smak, bruker man loff eller annet veldig fint og lite smaksrikt brød blir det fort kjedelige greier.

Ingredienser til øllebrød

  • 250 gram gammelt rugbrød (ca. 4-5 skiver)
  • 3 dl mørkt øl, bayer eller brown ale fungerer godt.
  • 2 dl rosiner
  • 3 ss sukker eller honning
  • 1 ts malt kanel
  • En klype salt
  • Evt skall og saft fra 1 appelsin
  • Smør og sukker til servering, evt friske bringebær og youghurt
Bilde: Arla.dk / https://www.arla.dk/

Fremgangsmåte:

Start med å kutte eller rive det gamle rugbrødet i terninger. Hvis brødet er veldig tørt, kan du fukte det med litt vann for å mykne det opp. Hel over ølet og dekk til, la det stå i kjøleskap i minst 4 timer slik at det løser seg opp.

Ha brødet og væsken i en kjele, og tilsett rosiner, sukker/honning, kanel og salt. Ønsker du en litt mer fruktig øllebrød kan du tilsette appelsin. Kok opp på middels varme, og rør av og til for å sikre at det ikke svir seg i kjelen.

Når det koker reduserer du varmen og lar det småkoke til brødet er helt oppløst og har blitt glatt, ca 15-20 minutter. ner seg fast i bunnen av kjelen.

Øllebrødet skal nå ha en tykk og kremaktig konsistens. Server det varmt med en smørklatt på toppen og litt ekstra sukker drysset over, alternativt friske bær og en klatt youghurt. Tradisjonelt serveres øllebrødet også med fløde (krem) eller en klatt syltetøy for ekstra smak.

Øllebrød er en flott måte å bruke gamle brød på, samtidig som du får en smakfull og tradisjonell dansk opplevelse. Det er også en perfekt rett å lage på en kjølig høstdag når du ønsker noe som varmer kroppen og sjelen, enten som frokostrett eller dessert.