En kokk og en brygger er ganske like. Begge gjør det de kan for å få tak i de beste råvarene, for så å skape noe nytt ut fra sin egen kunnskap og ønske. Jo bedre brygger og jo bedre kokk, jo bedre resultat kan man forvente seg. Men hva skjer når man kombinerer de to verdene, og putter øl i mat? For få ting er så naturlig som kombinasjonen øl og mat, men øl i maten er ikke like vanlig. Her får du en liten innføring i hvordan du kan løfte matopplevelsen til nye høyder, gjennom bruken av øl i mat.
Øl som ingrediens i mat byr på nye muligheter og smaker, som man ikke finner i andre ingredienser. Man regner selvfølgelig grunnsmakene som en viktig del av dette, og der vin f.eks ikke har bitterhet å kunne bidra med i mat, har øl både søtt, salt, surt, umami og bitter som smaker man finner. Dette gir mange muligheter til å bruke øl både med og uten varmebehandling, men også noen fallgruver man må passe seg for. Så er det selvfølgelig alle smakene og aromaene øl kan by på, alt fra lett blomster, brød og krydder, til intens sjokolade, kaffe og kirsebær. Alt dette er med på å kunne løfte frem råvarene i maten, og kanskje til og med bidra på en slik måte at man får frem noen helt nye smaker.
Hvordan bruke øl i mat
Det er tre hovedmåter å bruke øl i mat på, den ene er en såkalt kald tilsetning, den andre varm tilsetning og den tredje er ubehandlet.
Den kalde tilsetning er som navnet tilsier, når ølet tilsettes kaldt og ikke varmebehandles. Fordelen med dette er at man ikke forsterker eller endrer noe i smaksbildet til ølet, og man kan virkelig få et godt ølpreg i maten. Når man bruker det på denne måten er det viktig å passe på at ølet ikke blir for dominerende, men at det kan kombineres med de andre råvarene på en god måte. Gode eksempler på å bruke det som en kald tilsetning er om man har øl i en dressing, i marinade eller helt på slutten som tilsetning i supper.
Den varme tilsetning er når man tilsetter ølet, for så å varmebehandle maten. Dette vil som oftest være med på å gjøre ølet til en mer integrert del av smaksbildet, men det er veldig viktig å huske her at varmebehandling av øl gjør at bitterheten forsterkes. Pass derfor på å enten velge øl som har veldig lav bitterhet, eller ha i ølet helt på slutten av varmebehandlingen. Man kan også ha det i gryter og supper som skal koke mer enn 2 timer, da bitterheten «omdannes» og blir mindre dominant etter så mye koking. Gode eksempler på å bruke øl i en varm tilsetning, er i gryter, bakverk og sauser.
Den ubehandlede bruken av øl i mat, da er ikke ølet kombinert med noe annet, men er brukt i sin rene form. Dette er ikke ofte brukt, da man jo helst drikker ølet ved siden av maten, ikke spiser den sammen med maten. Men de eksemplene der dette gjøres gir virkelig mersmak, og muligheter for spennende smaksopplevelser. Gode eksempler på å bruke øl som en ubehandlet del av en rett, er ved å helle stout over vaniljeis eller marinere bær i kriek.
Smakene i øl
Den enkleste måten å finne øl som skal i maten, er ved å tenke komplimenterende smaker og intensitet. Om du skal lage en dressing av øl til en salat, er det en fordel å bruke en lett og fruktig øl som f.eks en wit som har et klart sitrus- og fruktpreg. På den andre siden vil en wit falle helt gjennom om den puttes i en gryte, derfor bør du ha en mørkere og mer smaksintens øl som f.eks en porter i en slik type matrett.
Søt øl som f.eks bockøl eller barley wine har ofte lite humlepreg, og er ypperlige å bruke i desserter og bakverk. De er ofte en fin restsødme i seg også, som kombineres veldig godt med sjokolade, frukt og bær. Flere av de søtere ølene er også brygget med mørk malt, som har en smak kalt maillard. Denne smaken finner man igjen i steke skorper på f.eks kjøtt, noe som gjør de overraskende gode i kombinasjon. De er også meget gode i bakverk
Surt øl som f.eks berliner weisse og lambic er meget friske, noe som kan bli intensivert ved koking. Men friskheten er også med på å løfte frem smakene i mat som ikke er for smaksintens, og brukes i ølland som Belgia og Tyskland veldig ofte for å dampe og koke fisk og skalldyr i. De er også helt ypperlige i marinader til fisk, og til dressinger.
Bittert øl som IPA og pils er vanskelige øl å varmebehandle, da bitterheten ofte konsentreres med varme. Men de er også så friske og uttrykksfulle i seg selv, at de kan med veldig stort hell brukes på slutten av koking eller som kalde tilsetninger. Her kan man leke seg med sitrusmarinader og dressinger med IPA, eller kanskje montere en suppe med en tørrhumlet pils med veldig stort hell.
Salt øl er ikke like vanlig, men gose er en slik ølstil. De salte i ølet er med på å gi en lett mineralsk fylde i ølet, og da er det lett å tenke de i kombinasjon med de litt mer søtlige råvarene fra havet. Både bløtdyr og skalldyr fra havet kan man både marinere, dampe og koke i slike øl, med meget gode resultater.
Øl i mat kan med andre være mye forskjellig, og forskjellige øl kan gi veldig forskjellige resultater. Uansett hvilke råvarer man velger eller hvilken stil man tar utgangspunkt i, har du mange muligheter foran deg. Lek deg frem, og du vil bli overrasket over hvor mye spennende du kan bruke øl i.
Vi er inne i den perioden i året, der vi nordmenn koser oss litt ekstra. En periode som gjennom århundrer har vært en spesiell feiring, der kun det beste skulle nytes. For vi har nemlig feiret jól før kristendommen kom til Norge, der vintersolvervet var tiden man nøt den beste maten man hadde spart og ikke minst juleølet.
Salting, tørking, sylting var noen av konservasjonsmetodene man brukte før, og som på mange måter har vært med på å forme norsk matkultur. Pinnekjøtt er en av våre deiligste juleretter, og diskusjonen om det skal være røkt eller urøkt er like regionsbestemt som hvilket fotballlag man holder med. Hvordan det å lute tørrfisk vet man ikke helt nøyaktig, men det man vet er at hvilket tilbehør man skal nyte til nå i juletiden er like varierende som hva man ønsker til seg til jul. Så kommer jo rakfisken, spekematen, gravlaks, julekakene, mølje, risgrøt, mølje.
Jomsvikingen Sigvalde jarl med sitt drikkekrus, illustrert her til Olav Trygvasons saga.
Og dette er jo også høytiden for en av våre eldste drikketradisjoner her i Norge, nemlig juleølet. Ordet jul kommer jo sågar fra ølets fantastiske verden, og Torbjørn Hornklove. Han var skald rundt år 900, en tittel som var gitt norrøne diktere, poeter og historiefortellere. De jobbet ofte for konger og høvdinger, hans hyllingsdikt «Haraldskvedet» snakker han om sin konge i det sjette verset: «Úti vill jól drekka». I moderne tolkning ville det betydd «Ute (på havet) vil han (kongen) drikke jul.». Under kristningen av Norge fikk man ikke nordmenn til å endre kulturen rundt jul og ta den kristne skikken med «Krist Messe», og man beholdt dermed begrepet «jul» for den perioden vi er inne i nå. Man videre fastsatte dette gjennom både Frostatingsloven og Gulatingsloven, og juleøl og julemat har hengt sammen som hånd i hanske.
Men det er også rimelig å tro at også andre drikker ble nytt med julen, for dette var tross alt tiden for å feire med det beste av det best. Ting som mjød, sider og kanskje litt importert vin var å finne rundt forbi, og det er i hvert fall noe vi bruker i dag. Sider har vært produsert i Norge lenge, og spesielt det siste tiåret har kvaliteten og ikke minst tilgjengeligheten gått rett i været. Og vin er alltid noe som går godt med maten, med store variasjoner på regioner, druer og prosess, er det ingen tvil om at noen av de nå mest klassiske kombinasjonene kommer fra moderne eksperimentering med god drikke og god mat.
Derfor har jeg satt sammen mine beste tips til hva du bør drikke til julematen, måtte det være øl, vin eller sider. Dette er produkter som for det meste er lett tilgjengelige, men om noen må også bestilles avhengig av hvor du er. Så pass på å være ute i god tid med å få tak i drikken du ønsker deg til julen, det er mye bedre å være tidlig ute enn å komme i siste liten.
Drikke til ribbe
Over halvparten av nordmenn spiser ribbe til jul, og det har blitt en av de virkelig klassiske julemiddagene i Norge. Den alltid like kritiske delen av ribbestekingen er å få en perfekt og sprø svor, men etterhvert virker det til å være flere og flere om får kontroll på det. Man ser også stadig større eksperimentering med marinering og krydderbruk, selv om det klassiske måten å servere det på er med solide mengder salt og pepper. Ribbe har jo selvfølgelig mye fett i seg, og hva man serverer ved siden av har også mye å si; medisterkaker, julepølser, potet og brunsaus har alle smaker som vil ha noe å si på drikkevalget.
Når man skal velge øl til, er det viktig å finne en øl med litt høy alkoholstyrke for å best kunne bryte fetet ribben har. Om man i tillegg går for en øl med litt fruktighet, så har man noe som løfter frem smakene i ribben. Min anbefaling går til en av de klassiske juleølene, nemlig Ringnes Julebokk:
Navn: Julebokk
Bryggeri: Ringnes Bryggeri
Land: Norge
Utseende: Mørk brun farge, med et flott skum.
Lukt: Dufter av mørk malt, tørket frukt og søtlig, mørk karamell.
Smak: Har en god fylde og et lett krydret avsluttning, med en lang og kremet finish som renser fint opp etter en tung middag.
Går man til siderens verden vil det være en fordel å finne en sider med moderat sødme, for å ikke forsterke fettsmaken i ribben. Med litt frisk syre kan man leske opp etter den tunge maten, uten at det tar overhånd i smakene. Valget her går til Åkre Gard Edel Sider.
Navn: Edel Sider
Sideri: Åkre Gard
Land: Norge
Utseende: Krystallklar, lys grønn farge.
Lukt: Fruktig eplearoma, med litt grønne urter og stemorsblomst i aroma.
Smak: Veldig saftig eplepreg og en god balanse mellom sødme og syre. Avslutter med et frisk sitruspreg.
Drikke til pinnekjøtt
Uten skikkelige muligheter for kjøling av ferskt kjøtt, var røyking, tørking eller salting måter man kunne bevare kjøttet lengst mulig på. Og dermed oppsto pinnekjøtt. Eller… Pinnekjøtt er jo både røkt og urøkt, og det er som oftest geografien som bestemmer. Hordaland, Sogn & Fjordane og Nordfjord er det røkt som gjelder, og det har sine fordeler å ha det røkt da det både gjør det mer smaksintenst og ofte mer mørt. Men urøkt er jo også deilig, og har mye fet og smaker slik som den røkte utgaven har. Når man legger til potet, grove pølser og kålrotstappe får man også litt sødme og enda flere gode smaker å ta hensyn til når man skal velge drikke til.
I ølets verden kan man jo nesten jukse litt, for man har røykmalt som jo gir fantastisk godt ekko til røkt pinnekjøtt. Jeg har dog valgt en øl som vil passe godt til både røkt og urøkt pinnekjøtt, som vil omfavne lammesmakene godt og hjelpe å «bryte ned» fettet. Min anbefaling er fra Drammen, nemlig Haandbryggeriets Nissemor.
Navn: Nissemor
Bryggeri: Haandbryggeriet
Land: Norge
Utseende: Dyp brunlig farge, på grensen til sort.
Lukt: Dufter søt malt, lett kaffe og varme krydder.
Smak: Ølet er søtt og maltdominert når man smaker på det, med melkesjokoladepletter, mocca og kanel som en del av smakene. Har en frisk og tørr avsluttning, som gjør at det oppleves som veldig leskende og forfriskende.
Når det kommer til sider så trenger man litt kompleksitet og friskhet til pinnekjøtt, uansett om det er røkt eller ikke. Dette er fordi det er såpass mye smak og fett i pinnekjøtt, at man bør ha nok struktur i sideren for å balansere opp smaksopplevelsen. Nok en gang faller valget på en Hardangersider, nemlig Alde Eplesider 2021.
Navn: Alde Eplesider 2021
Sideri: Alde Sider
Land: Norge
Utseende: Dyp, høygyllen farge.
Lukt: Meget epledrevet aroma, som av nypressede epler. Har også et lett urtepreg og søtlig appelsin i aromabildet.
Smak: Lett perlende og søtlig i anslaget, med urter og epler i midtpartiet. Har en lett bitterhet i ettersmaken, som vil bryte fettet godt.
Drikke til lutefisk
Når man tenker på selve konseptet lutefisk, så er det egentlig litt fascinerende at det er såpass godt som det faktisk er. Denne litt geleaktige fisken som har gjennomgått en lutingsprosess er i seg selv ikke så smaksintens, og mange mener at det er tilbehøret som virkelig gjør forskjellen. Fra brunost, sirup og lefse, til bacon, ertepurè og sennepssaus. Alt dette har en påvirkning på hvilken drikke man velger til, men vi skal gjøre vårt beste med å gi deg noen forslag som gir god suksess uansett.
Skal man drikke øl til lutefisk med tilbehør som har en del kraft og smak i seg, må man velge et øl som ikke overdøve selve hovedråvaren, lutefisk, men som samtidig kan friske opp etter tilbehøret. Da går tankene fort til en pilsner, der jeg har valgt Haandbryggeriets Julepils.
Navn: Julepils
Bryggeri: Haandbryggeriet
Land: Norge
Utseende: Lekker, gyllen farge med hvit skum
Lukt: Fin, lys viennamaltaroma med touch av baguette. Har et dempet gresspreg også helt bak i aromabildet.
Smak: Veldig leskende og balansert. Har ikke smaker som slår deg, men nyansert bakverk, malt og honning er noe man kjenner på smaken som avslutter helt tørt.
En friske og leskende sider passer også VELDIG godt til lutefisk, men man trenger en med litt karakter også for å ikke svinne henn mot tilbehøret. Valget faller på en fransk sider med en lang historie, nemlig Dupont Cidre Bouchè 2021.
Navn: Dupont Cidre Bouché 2021
Sideri: Domaine Louis Dupont
Land: Frankrike
Utseende: Lett skyete, strågul farge.
Lukt: Har et deilig autloyspreg med gjær og bakt eple som aroma.
Smak: Ganske kraftig og robust munnfølelse, med smak av bakte epler og lett bakverk i avslutningen.
Drikke til torsk
Om man går tilbake i tid var fersk fisk også et av høydepunktene i julefeiringen, og ble servert i mange juledekorerte kjøkken rundt om i landet. Etterhvert har det blitt litt færre, men fortsatt er juletorsken å finne. Den tradisjonelle måten å servere den på er å trekke den i vann å servere med kokte poteter, gulrøtter og Sandefjordsmør, men man finner også mer moderne varianter der man baker eller damper fisken og er mer eksperimentell med tilbehøret. Man må uansett passe på å velge drikke som kan løfte frem smakene i maten, uten å bli forstyrrende eller overta smaksbilde. Stikkordet her er med andre ord balansekunst.
I ølets verden er det vanskelig å ikke tenke hveteøl når man skal servere lys fisk, rett og slett fordi det både er forfriskende og har smaker som løfter frem fisken på en bra måte. I tillegg er det lav bitterhet i de aller fleste, som absolutt er en fordel når man har med såpass sarte smaker å gjøre. Valget faller på Berentsens Brygghus sin Belgisk Wit.
Navn: Belgisk Wit
Bryggeri: Berentsens Brygghus
Land: Norge
Utseende: Uklar, lys strågul farge.
Lukt: Gjærdrevet aroma med preg av sitrus, baguette og urter.
Smak: Leskende og forfriskende i anslaget, drevet av appelsin og moden, gul frukt. Har en fin syrlighet i finish, som renser godt opp.
Sider til fisk er nesten en no-brainer, og det er en fordel å velge en sider uten for mye syrlighet fordi det er sjelden mye fett i slik fisk. Valget har derfor gått på en sider med litt mer sødme enn syre, nemlig Sideriet Nigard.
Navn: Nigard
Sideri: Sideriet
Land: Norge
Utseende: Strågul, lett skyete farge.
Lukt: Ren duft av modne discoveryepler, med et lite innslag av urter.
Smak: Fin og fruktig i starten med lett floralt preg, før en forfriskende syrlighet balanserer opp godt.
Drikke til kalkun
Kalkun til jul er mer en amerikansk import, der det er en veldig vanlig julemiddag. Men kalkun kan være veldig godt, om man gjør det rett. Med en god stuffing, god temperaturkontroll, og ikke minst et fantastisk godt tilbehør i form av potetmos, brunsaus, tranebærsyltetøy og grønnsaker. Drikken til kalkun bør ta hensyn til at det ikke er mye fett i retten, men gjerne en del krydder og smak fra tilbehøret.
Da kalkun til jul er en amerikansk juletradisjon, er det fristende å velge ølet også fra uniten. Her har valget falt på en øl som har en del av de gode, rike smakene man finner i tilbehøret og stekeskorpen, nemlig Maduro Brown Ale fra Cigar City Brewing.
Navn: Maduro Brown Ale
Bryggeri: Cigar City Brewing
Land: USA
Utseende: Mørke brun med et moccafarget skum
Lukt: Dufter av mørk malt, lett granskudd, kaffe og lys kaffe.
Smak: Søtlig maltprofil som balanseres opp mot den bitre humleprofilen, i en rik og lang ettersmak med et lett sjokoladepreg.
Skal man gå for en sider er det en fordel å finne en sider som har litt mer fylde og ikke for mye syre, og gjerne med en ekstra dimensjon for å gjøre kjøttet litt mer interessant. Valget faller da på en sider med humle, nemlig Aga Sideri sin Humlepung.
Navn: Humlepung
Sideri: Aga Sideri
Land: Norge
Utseende: Gyllengul farge.
Lukt: Dufter av modent eple, tropisk frukt og noe floralitet.
Smak: Fyldig med et klart eplepreg, lett mineralsk og med noe grønne urter. Kremet munnfølelse.
Drikke til nøttestek
Julen er for alle, og det gjelder selvfølgelig også vegeterianere. Dette har blitt en større og større gruppe her til lands, som eksperimenterer med spennende grønnsaksretter. Pescetarianer kan selvfølgelig spise de tradisjonelle fiskerettene, men vegetarianere har fått en forkjærlighet til nøttestek i juletiden. En rett med mye smak av nøtter, krydder og grønnsaksbuljong, gjør den til en spennende rett å kombinere drikke til.
Det føles neste som juks å velge øl til nøttestek, siden det finnes såpass mange øl som har en klar nøttekarakter i seg. Valget har falt på en klassisk belgis dubbel, som har mange av de komplimenterende smakene til denne retten.
Navn: Petrus Dubbel
Bryggeri: Brouwerij de Brabandere
Land: Belgia
Utseende: Dyp brun med lett rødlige kanter
Lukt: Dufter av søt karamell, røstede nøtter og noe krydder.
Smak: Følger aromaen med karamell og nøtter, med en fin fylde og leskende munnfølelse.
Når man skal tenke sider til denne retten, så kan man godt tenke seg en sider med litt ekstra sødme som forsterker nøttepreget. Dermed faller valget på en pæresider fra England, nemlig Samuel Smith´s Organic Perry Cider.
Navn: Organic Perry Cider
Sideri: Samuel Smith
Land: England
Utseende: Fin mørk gyllen farge.
Lukt: Fint preg av pære, lett sitrus og noe gjærpreg.
Smak: Forfriskende karbonering som lesker godt, lett sødme i finish.
Drikke til karamellpudding
Karamellpudding er en dessert som har få ingredienser, men mye smaksrikdom. Tradisjonelt serveres den med karamellsausen som oppstår under stekingen, og litt fløteskum på toppen. De senere årene har også det å pynte med friske bær blitt en velsmakende trend. Når drikke skal velges til denne desserten er det både sødme og melkeproteiner man må ta hensyn til, og i tillegg til dette kommer vanilje og eggefettet. En aldri så liten nøtt å få rett.
Igjen er det nesten litt «juks» med øl, av den enkle grunn av at mange øl bruker karamellmalt, som ikke overraskende smaker karamell…. Når alt kommer til alt, er det en søt, moderne klassiker vi har valgt ut; Nøgne Ø God Jul.
Navn: God Jul
Bryggeri: Nøgne Ø
Land: Norge
Utseende: Mørk gyllenbrun farge, med et tett og flott skum.
Lukt: Her er det maltet som råder, med duft av melkesjokolade, krydder og karamell.
Smak: En sødmefull øl med karamellpreg og krydder, med en lett bitter avsluttning.
I siderens verden verden har det de siste årene kommet mange gode frysedestillerte eplesidere, kalt issider. Disse har mye sødme og smakekonsentrasjon, der Iseple fra Egge Gård vil gå meget godt til denne retten.
Navn: Iseple
Sideeri: Egge Gård
Land: Norge
Utseende: Litt uklar, mørk gyllen farge.
Lukt: Aroma av karamell, nøtter, tørket eple og gul frukt.
Smak: Fyldig og elegant, med en høy konsentrasjon av sødme, karamell og sødme i avsluttning.
Drikke til riskrem
Dette er SELVESTE juledesserten for majoriteten av den norske befolkning. Denne enkle, men allikevel så deilige desserten er også noe man kan se for seg var å nyte i tidligere tider. Fersk melk var nemlig noe som det var stort fokus på i juletiden, og når man har en risgrøt med melk, blandet i fløte, så kan man vel kalle det en skikkelig hylleste til god, norsk melk. Når man legger til en liten rødsaus får man i tillegg fruktighet, som gjør at det igjen bør være noe fruktig og litt søtt i glasset for de fleste.
Fruktøl er det ikke vanskelig å finne i ølhyllene, men å finne den rette kan kanskje være litt vanskelig. For man ønsker en med et naturlig bærpreg, med friskhet, men også med litt restsødme. Valget faller på Boon Kriek.
Navn: Kriek
Bryggeri: Brouwerij Boon
Land: Belgia
Utseende: Fin, dyp rød farge.
Lukt: Har et fint preg av kirsebær og mandel, i en deilig harmoni av røde bær.
Smak: Også her er det kirsebær som gjelder, med en flott fruktsødme og en frisk ettersmak.
I siderens verden har man de siste årene sett flere og flere «hybridprodukter», der man har sider basert på eple med tilsetninger av andre frukter, bær eller urter. En av disse har en spesielt fruktig tone, nemlig Hardanger Sider med Hylleblomst. Den vil gi en ekstra dimensjon i kombinasjon med denne desserten.
Navn: Sider med hylleblomst
Sideri: Hardanger Sider
Land: Norge
Utseende: Lys strågyllen farge.
Lukt: Dufter av nypressede epler og hylleblomst, samt litt urter.
Smak: Har et veldig søtlig anslag, med preg av eplemost og hylleblomstdrops.
Øllebrød er en herlig dansk rett som har blitt tilberedt i århundrer. Denne enkle, men smaksrike retten er laget originalt laget av gammelt rugbrød og ølrester, og den har en unik søt og fyldig smak som gjør den til en favoritt blant mange. Øllebrød er ikke bare deilig, men det er også en flott måte å bruke opp gammelt rugbrød som ellers ville blitt kastet. Denne oppskriften tar for seg rugbrød, men øllebrød kan lages med hvilket som helst brød. Jeg vil dog anbefale å bruke øl med smak, bruker man loff eller annet veldig fint og lite smaksrikt brød blir det fort kjedelige greier.
Ingredienser til øllebrød
250 gram gammelt rugbrød (ca. 4-5 skiver)
3 dl mørkt øl, bayer eller brown ale fungerer godt.
2 dl rosiner
3 ss sukker eller honning
1 ts malt kanel
En klype salt
Evt skall og saft fra 1 appelsin
Smør og sukker til servering, evt friske bringebær og youghurt
Bilde: Arla.dk / https://www.arla.dk/
Fremgangsmåte:
Start med å kutte eller rive det gamle rugbrødet i terninger. Hvis brødet er veldig tørt, kan du fukte det med litt vann for å mykne det opp. Hel over ølet og dekk til, la det stå i kjøleskap i minst 4 timer slik at det løser seg opp.
Ha brødet og væsken i en kjele, og tilsett rosiner, sukker/honning, kanel og salt. Ønsker du en litt mer fruktig øllebrød kan du tilsette appelsin. Kok opp på middels varme, og rør av og til for å sikre at det ikke svir seg i kjelen.
Når det koker reduserer du varmen og lar det småkoke til brødet er helt oppløst og har blitt glatt, ca 15-20 minutter. ner seg fast i bunnen av kjelen.
Øllebrødet skal nå ha en tykk og kremaktig konsistens. Server det varmt med en smørklatt på toppen og litt ekstra sukker drysset over, alternativt friske bær og en klatt youghurt. Tradisjonelt serveres øllebrødet også med fløde (krem) eller en klatt syltetøy for ekstra smak.
Øllebrød er en flott måte å bruke gamle brød på, samtidig som du får en smakfull og tradisjonell dansk opplevelse. Det er også en perfekt rett å lage på en kjølig høstdag når du ønsker noe som varmer kroppen og sjelen, enten som frokostrett eller dessert.
Øl og mat har lenge vært en uatskillelig duo i kulinariske opplevelser over hele verden. Nå er det på tide å feire denne fantastiske symbiosen med den spennende fagdagen «Craft & Food,» som vil finne sted i Oslo den 2. februar 2024. Dette arrangementet vil være en hyllest til øl- og matkulturen og har som mål å spre kunnskap om dette fascinerende temaet.
Lær mer om eventet her:
– Norge har flere tradisjoner rundt dette med øl og mat, men serveringsbransjen ser ut til å ha glemt øl som en aktiv ingrediens i og til et godt måltid. Denne kunnskapen ønsker vi å denne gjennom Craft & Food, der vi blant annet får foreleser fra Italia for å snakke om jobben de gjør rundt temaet.
Spesielt serveringsbransjen, representert av servitører, kokker og bartendere er invitert, til en hel dag med foredrag, smakinger og workshops. Inspirerende foredrag der man kan lære hvordan øl og mat kan brukes sammen, for å skape en symfoni av smaker. Denne lærdommen tar man med seg videre til workshops, der man kan utøve dette i praksis. Sammen med andre deltagere er det ment å oppdage og utforske nye måter man kan kombinere øl og mat, og det vil være smakinger av øl der man også kan lære mye om smakenes kompleksitet.
– Jeg håper restaurantbransjen er klare til å igjen ta initiativ til å bruke øl som en aktiv del av driften, noe man ser skjer flere steder i verden. Det er på tide at vi også ser de smaksmessige fordelene, men også det bærekraftige i det å bruke øl fremfor andre drikker til maten.
Craft & Food Fagdag 2024 er mer enn bare en samling av mat- og drikkeentusiaster. Det er en mulighet til å sette lys på øl- og matkulturen, og å bidra til å spre kunnskap og forståelse om hvordan disse to elementene kan forbedre hverandre. Vårt mål er å inspirere og opplyse, og å bidra til å skape enda mer glede rundt bordet.
Vi nordmenn er glade i å skryte litt av oss selv når vi kan, men det er lett å si at «vi er verdensmestere i sjømat» når vi ser de produktene vi har her til lands. Med Golfstrømmen seilende forbi oss har vi torsk, kveite, laks, ørret, hval, reker, krabber, blåskjell og så vanvittig mye mer, produkter som har høy anseelse utenfor våre landegrenser.
Og det er klart at dette er råvarer som fortjener den beste drikken, og naturligvis er det enkelte ølstiler som passer best til den enkelte sort sjømat. Fra de syrlige og friske gose til de fruktige og livlige hefeweizene, så er det liten tvil om at øl har mye å by på til den norske sjømaten.
Hvitfisk – torsk, sei, hyse, breiflabb
Den norske hvitfisken trives i det kalde havet, og har en relativ mild smak. Disse fiskene har heller ikke mye fett i seg, som gjør at maten man lager med denne typen fisk gjerne har en form for smaksrik, fettholdig tilbehør. Det er uansett fisken som står i fokus, og man må passe på å matche intensiteten riktig i valget av øl. Derfor vil her en smaksrik pilsner kunne være god til, som ikke har for mye intensitet men allikevel nok bitterhet til å hamle opp med tilbehøret på en god måte. Et godt annet valg vil være en klassisk hveteøl i butikkstyrke. Den har fruktighet nok til å løfte frem smakene i fisken, og bruker den høye karboneringen for å rense opp etter evt fett fra tilbehøret.
Norsk laks er en av våre største eksportvarer, og rød fisk har mer smak og høyere fettinnhold enn hvitfisk. Resultatet er at man får mer smaksintense matretter, noe man gjerne matcher med tilbehøret som går til. Uansett trenger man her mer smak på ølene som serveres, og den belgiske ølstilen wit er et veldig godt alternativ. Den er nemlig tilsatt appelsinskall og koriander som gir et nydelig sitruspreg, som sammen med den høye karboneringen håndterer rød fisk veldig godt.
Deilig salt og søtt i samme bit, norske reker er nydelig. Dessverre er det bare 2 norske rekemottak igjen i landet, men disse leverer en kvalitet som er en hefeweizen verdig. Ja, for det er nemlig et meget godt valg til reker, en fruktig, krydderdrevet hefeweizen på 5-6% alkohol som ikke overdøver rekesmaken men løfter den frem til nye høyder.
Fra det søte smaksrike kjøttet i sjøkreps, til det salte og deilige blåskjell, så er det liten tvil om at det er stor variasjon når det kommer til å smaksintensiteten til skalldyr. Derfor får du her to forskjellige forslag.
Om du vil ha noe som virkelig frisker opp og til og med matcher det salte skalldyret, vil en ren gose være et bra alternativ. Den er lett syrlig i smaken og er tilsatt salt, slik at den går godt med denne typen smaksopplevelser.
Om du vil ha en fruktigere kombinasjon der ølene er med på å løfte frem smakene, vil jeg anbefale en belgisk blonde. Disse har smaker som kombineres godt med skalldyr, og en fylde som ikke overdøver de andre smakene.
Med sommeren rett rundt hjørnet, har de fleste fått satt i gang grillsesongen ordentlig. Svidde pølser, deilige spareribs, lekre hamburgere, søt ananas, helstek laks, ferske reker ja menyen er lang over ting vi liker å kose oss med nå som sommeren er her. Og for de fleste er også en duggfrisk pils en del av måltidet, men da kanskje mer som en tørsteslukker og ikke nødvendigvis som en del av måltidet. Og det er i og for seg helt greit, men det er så mye mer potensiale for en fantastisk smaksopplevelse om man velger ølet i forhold til hvilken mat man skal spise. Så her får du fem forslag til hvilke øl du kan velge, når sommerens godsaker skal fortæres.
Reker og belgisk wit
Selv om man kan argumentere for at råvaren reker smaker best på vinteren, så er det ikke sommer for veldig mange nordmenn før man har spist ferske reker, loff og majones med en liten skvis sitron over. Denne enkle retten spises fra Arendal i sør til Tromsø i nord i sommermånedene, og man har de siste årene sett at selv vi «traurige» nordmenn har startet å eksperimentere med ting som kimchi, surdeigsbrød, chilimajones og guacamole til reker.
Men uansett hvordan man tilbereder den så er det rene sjøsmaker med salt, syrlighet og en overraskende sødme fra både rekene og brødet som dominerer smaksbildet. Til dette trenger man noe som frisker godt opp for å gi lyst på enda en runde, og som kan resultere i en kombinasjon som gir nye dimensjoner til helheten. Og det vil den belgiske ølstilen wit kunne gi, en hveteøl med et lett gjenkjennelig sitruspreg takket være tilsetningen av appelsinskall og korianderfrø som er tradisjonelt.
Få til er så gastronomisk tilfredstillende som å ta en perfekt hel laks av grillen, snitte opp skinnet å se det flake seg helt nydelig av fisken. Norge har blitt en laksenasjon uten sidestykke, og etterhvert har vi også begynt å benytte oss av denne fete, smaksrike fisken på grillen. I biter eller hel, innpakket, marinert eller i form av en burger, utgavene er mange og varierte, så det er ikke rart at man ser mer og mer laks på grillen.
Med sin rike smak og høye fettinnhold, er laks en spennende råvare å velge øl til. Selvfølgelig spiller tilberedningsmetode mye inn på hvilken øl man bør velge, og det er viktig å velge en øl med lav bitterhet og høy friskhet slik at den ikke overdøver smaken av fisken. Her vil den belgiske ølstilen blonde passe godt til, som har både fruktighet og friskhet nok, uten for mye fylde eller bitterhet. Man kan også forvente seg lett sitrus- og urtepreg, som jo er veldig kledelige smaker i forhold til laks.
Ølforslag: Kinn Bryggeri Munken, Grimbergen Blonden, Omer Traditional Blonde
Gode pølser og pils
De siste årene har vi sett en fantastisk utvikling på utvalget av pølser og pølsetilbehør, og man skal ikke mange årene tilbake i tid før pølser på sommeren var synonym med den gode, men ganske monotome grillpølsen. Nå finner man pølser inspirert av Italia og Spania, av lam og rein, med tilbehør fra hele verden tilgjengelig i kjøledisken. Når man i tillegg til dette legger til de mange bøkene om temaet (det finnes en egen bok som heter Pølser og Pils…), så byr et godt pølsemåltid nesten alltid på stor variasjon og smaksrikhet i 2023.
Og det er ikke en øl som passer til alt, men det er en stil som seiler frem som et godt alternativ: pils. Få ølstiler er så leskende og forfriskende som en god pilsner, og utvalget også her har blitt større enn noen gang. Selvfølgelig leverer de store industribryggeriene kvalitet som alltid, men flere og flere håndverksbryggerier brygger fantastisk gode pilsnere. De har ofte «det lille ekstra» som gjør at disse passer spesielt godt til mat, ikke bare som tørsteslukker, men som smaksforsterker i måltidet.
Havet er en skattekiste av råvarer, og det går vel ikke ann å si skalldyr uten at man tenker på blåskjell. De sterke Atlanterhavsstrømmene langs norskekysten er med på å føre enorme mengder vann frem og tilbake, og sørger for at blant annet norsk blåskjell får en egen smaksrikhet som man kan plukke selv på stranden. Og om man skal hente inspirasjon fra verdedns sterkeste ølkultur, så kan jo belgierne inspirere oss til å dampe blåskjellene i øl kanskje?
Når det kommer til hvilke øl som passer til så er det mange ølstiler som kan passe godt til, men det er nok ingen som er like gode til som klassiske surøl. Vi snakker ikke her om surøl med frukt, laktose eller slikt, men rene surøl som har en magisk syrlighet i seg. Dette kan være gose, berliner weisse eller geuze, som alle har en syrlighet fra melkesyrebakterier. Om man går for geuze eller gose har de ofte en mineralitet også, som passer blåskjell som hånd i hanske.
Ølforslag; Original Ritterguts Gose, Boon Oud Geuze, Lervig Sour Suzy
Hamburger og IPA
Øl og burger er selve fundamentet for de mange gastropubene vi har her i Norge, og det er jo slettes ikke rart, for en god burger med en god øl er jo aldri feil. Om man går 15-20 år tilbake i tid var dog norsk hamburger generelt et trist kapittel, med flatpresset, frosen kjøttdeig som alltid ble stekt med grillkrydder. I dag får man wagu-burger, lammeburgere, blåmuggostburgere, vegetarburgere, fiskeburgere, ja utvalget er helt enormt. Og kvaliteten har også gått veldig opp, og får man i dag servert en tørr, centimeter tykk lefse av en hamburger, så er det rett og slett en skuffelse.
Selv om burgere er mye forskjellig i disse dager, så er det et par ting som nesten alltid går igjen: mye smak, fries, og gjerne noe litt fett som bacon, ost eller lignende. Og det er dette som gjør IPA til en meget god følgesvenn til burgere, og da spesielt de IPA`ene med litt bitterhet. For de har nemlig nok smak og personlighet til å matche burgerne, friskhet fra humlen som slukker tørsten og ikke minst en bitterhet som renser etter fettet. Husk; til burgere er det best med vestkyst IPA`er, som har bitterheten fra humlen i seg.
Norge har verdens beste jordbær! Det er en drøy påstand, men når det er sommer, sol og ferske jordbær på tallerkenen, da er det ingen bær i verden som er så gode. Den drøye sødmen bringer frem den fantastisk konsentrerte jordbærsmaken, og bærene er så saftige at det renner nedover leppene når man tar selv den minste bit. Servert klassisk med vaniljesaus, krem og kanskje en klatt vaniljeis, så har du den perfekte sommerdesserten.
Og dette fortjener en god øl til, som løfter smaksopplevelsen og bringer det til nye høydder. Her går tankene fort til fruktøl, og mer spesifik de litt søtere kirsebærølene som kriek fra de litt større belgiske bryggeriene. Disse har et friskt anslag som løfter frem bærpreget og demper sukkerpreget litt, og gjerne en bærsøtlig fruktighet i avsluttningen som skaper en ny dimensjon til desserten. Resultatet er magisk og fantastisk godt!
Ølforslag; Boon Kriek, Baladin Mama Kriek, Liefman Kriek Brut
Med så mye godt og deilig på menyen om sommeren, så bør det jo få følge av noe godt i glasset også. Øl er veldig anvendelig og forfriskende, og har smaker som kan løfte maten opp og skape noen veldig gode smaksopplevelser. Derfor får du her 5 gode ølforslag til sommermaten.
Lytt til Kulinarisk Ølprat om dette temaet
Wit
Denne ølstilen er laget med hvete som i seg selv gir mye friskhet, og om du legger til det faktumet at den også er tilsatt appelsinskall og korianderfrø så har du en vinnende kombinasjon til norsk fisk og skalldyr som det spises mye av om sommeren. Min anbefaling er den italienske Theresianer Wit fra Italia, som er en leskende og kremet øl med et hint av sitrus.
Brown Ale
En britisk ølstil som man skulle tro var skapt for grillmat. Det brukes litt brent malt i produksjonen som gjerne har smak av maillard, en smak som også oppstår når man griller kjøtt. Med andre ord er dette en perfekt øl til kjøtt som grilles eller røykes lenge. Min anbefaling er den erkebritiske Samuel Smiths Brown Ale, som er en klassiker med god value for money.
Pils
Denne kjenner du godt til allerede, med sin forfriskende smak, brød- og urtepreg og noe som er deilig på varme sommerdager. Jeg vil anbefale denne stilen til lyst kjøtt og salater som ikker er så smaksintense, og Rygr Brygghus sin Transatlantisk Pilsner er den jeg vil anbefale deg. Laget med norsk malt og til en veldig god pris.
Saison
En belgisk «gårdsøl» som ble laget til slåtten, og som har en helt unik gjærkarakter. Den kan minne litt om gress og urter, med et hint av syrlighet og med god kompleksitet. Dette fungerer veldig godt med lyst kjøtt og litt krydret mat. Glazen Toren Saison d`Erpe-Mere er min anbefaling, en belgier du får tak i det meste av landet.
IPA
Her tenker jeg på den amerikanske «old school» IPA`en med bitterhet, mye humlebruk og en forlokkende floralitet, grapefrukt, nyslått gress og sitrus i smaksbildet. Her kommer man ikke unna Ægir IPA, som har blitt en aldri så liten klassiker til mer smaksintens og fet mat som hamburger og pizza.
En kokk og en brygger er ganske like. Begge gjør det de kan for å få tak i de beste råvarene, for så å skape noe nytt ut fra sin egen kunnskap og ønske. Jo bedre brygger og jo bedre kokk, jo bedre resultat kan man forvente seg. Men hva skjer når man kombinerer de to verdene, og putter øl i mat? For få ting er så naturlig som kombinasjonen øl og mat, men øl i maten er ikke like vanlig. Her får du en liten innføring i hvordan du kan løfte matopplevelsen til nye høyder, gjennom bruken av øl i mat.
Lytt her til en episode av Kulinarisk Ølprat om temaet
Øl som ingrediens i mat byr på nye muligheter og smaker, som man ikke finner i andre ingredienser. Man regner selvfølgelig grunnsmakene som en viktig del av dette, og der vin f.eks ikke har bitterhet å kunne bidra med i mat, har øl både søtt, salt, surt, umami og bitter som smaker man finner. Dette gir mange muligheter til å bruke øl både med og uten varmebehandling, men også noen fallgruver man må passe seg for. Så er det selvfølgelig alle smakene og aromaene øl kan by på, alt fra lett blomster, brød og krydder, til intens sjokolade, kaffe og kirsebær. Alt dette er med på å kunne løfte frem råvarene i maten, og kanskje til og med bidra på en slik måte at man får frem noen helt nye smaker.
Hvordan bruke øl i mat
Det er tre hovedmåter å bruke øl i mat på, den ene er en såkalt kald tilsetning, den andre varm tilsetning og den tredje er ubehandlet.
Den kalde tilsetning er som navnet tilsier, når ølet tilsettes kaldt og ikke varmebehandles. Fordelen med dette er at man ikke forsterker eller endrer noe i smaksbildet til ølet, og man kan virkelig få et godt ølpreg i maten. Når man bruker det på denne måten er det viktig å passe på at ølet ikke blir for dominerende, men at det kan kombineres med de andre råvarene på en god måte. Gode eksempler på å bruke det som en kald tilsetning er om man har øl i en dressing, i marinade eller helt på slutten som tilsetning i supper.
Den varme tilsetning er når man tilsetter ølet, for så å varmebehandle maten. Dette vil som oftest være med på å gjøre ølet til en mer integrert del av smaksbildet, men det er veldig viktig å huske her at varmebehandling av øl gjør at bitterheten forsterkes. Pass derfor på å enten velge øl som har veldig lav bitterhet, eller ha i ølet helt på slutten av varmebehandlingen. Man kan også ha det i gryter og supper som skal koke mer enn 2 timer, da bitterheten «omdannes» og blir mindre dominant etter så mye koking. Gode eksempler på å bruke øl i en varm tilsetning, er i gryter, bakverk og sauser.
Den ubehandlede bruken av øl i mat, da er ikke ølet kombinert med noe annet, men er brukt i sin rene form. Dette er ikke ofte brukt, da man jo helst drikker ølet ved siden av maten, ikke spiser den sammen med maten. Men de eksemplene der dette gjøres gir virkelig mersmak, og muligheter for spennende smaksopplevelser. Gode eksempler på å bruke øl som en ubehandlet del av en rett, er ved å helle stout over vaniljeis eller marinere bær i kriek.
Den 17. mai nærmer seg med stormskritt, og for mange nordmenn betyr dette feiring med god mat og drikke. Øl er en av de mest populære drikkene på denne dagen, og det kan være vanskelig å vite hvilke øl som passer best til de ulike matrettene som serveres. Derfor har vi laget en stor ølguide til 17. mai, med konkrete forslag til hvilke øl du bør drikke på nasjonaldagen.
Vil du heller høre om øl til 17. mai? Lytt til Kulinarisk Ølprat under.
Øl til å nyte alene
Når det kommer til å feire dagen, så handler det ofte om å velge en øl som byr på noe spesielt, noe som er forfriskende og som er med på å skape en god stemningen. En lys pilsner er et trygt valg som passer de fleste anledninger, og som nok mange vil kjenne igjen. Men det er ikke helt 17. mai-feeling over det hele. Derfor kan for eksempel en belgisk strong ale være dette, som har litt mer smak og friskhet og som i tillegg passer veldig godt til mye forskjellig mat.
Om man velger for eksempel Duvel så er dette en øl som kommer i 75cl flasker, perfekt for å dele og «poppe» på nasjonaldagen. Et mer lokalt alternativ kan være Kinn Kveldsbris som også kommer i store flasker, en øl som har et fruktig og forfriskende preg takket være bruken av belgisk ølgjær i produksjonen.
Selv om dette er Ølsirkus, vil jeg slå et lite slag for norsk sider, kanskje spesielt fra Hardanger til 17. mai. Dette er forfriskende, delikate drikker som holder veldig høyt nivå, og som passer vårens smaker og dufter perfekt. Her vil jeg trekke frem Åkre Gard Edel Eplesider og Aga Humlepung som gode sidere for denne anledningen.
Øl til pølser
Man får ofte servert laks når det er 17. mai, og i noen tilfeller kan også ørreten finne veien sin til tallerkenen. Enten som en grillet, fersk side med ørret, eller som en røkt skive på godt brød med eggerøre. Dette både laks og ørret råvarer med en del fett i seg, og man trenger derfor å velge øl med kullsyre og gjerne syrlighet for å kunne rense munnen for dette fettet. Men uten å overta smaksbildet helt, og her kommer hveteøl inn som en soleklar favoritt.
På 17. mai alene spiser vi nordmenn 20 millioner pølser, hovedsakelig wiener- og grillpølse. Dette er pølser uten store særegenheter i smaken og med forholdsvis lavt fettinnhold, så her er det viktig å passe på at man velger en øl som ikke overdøver pølsene i intensitet.
Friskheten og den milde smaken i en pilsner eller lys lager vil ikke ta oppmerksomheten fra pølsene, så dette er et trygt valg til pølser. Om du velger pølser som har mer smaksintensitet som kan være både grovere og fetere, bør du velge øl som har litt mer særegenhet i seg. Her vil øl som pale ale og IPA være gode valg til.
Her vil Ringnes Schous Pils eller Nøgne Ø Classic Lager være gode, om man går for pilsner til lette pølser. Om man velger mer smaksintense pølser vil Lervig Lucky Jack eller Ægir IPA fungere godt.
Øl til laks eller ørret
Med sin høye karbonering renser man munnhulen godt, og man får fruktighet og sitruspreg som virkelig kan løfte frem smakene i fisken og tilbehøret. Et annet alternativt kan være en syrlig øl, som ikke er tilsatt frukt eller bær. Her er det syrligheten som renser opp fettet, og med ølstiler som gose får man også en kledelig mineralitet med seg i smakene.
Kvaliteten på norsk spekemat har skutt i været det siste tiåret, og både utvalget og leverandørene har blitt mye større. Alt fra de klassiske spekeskinkene og fenalåret, til spekepølser inspirert av det store utlandet som salsiccia toscana og chorizo finner man tilgjengelig. Selv med sine forskjellige tilberedningsmetoder og råvarer, er fellesnevneren at dette er mat som har mye smak, fett og salt i seg.
Valget av øl vil nok variere mye grunnet intensiteten på spekematen.Har man litt mer ukrydret og ren spekemat, vil den mer maltrike ølstilen brown ale være et godt valg til. Den har en myk karbonering som løfter smakene uten å dra frem usmaker, samtidig som den bidrar til maltsødme. En tradisjonsbrygget kveikøl kan også fungere veldig godt til dette, og bidrar ofte med smaker og friskhet som komplimenterer veldig godt. Om man har mer smaksintens og krydret spekemat, går tankene fort til saison som med sitt krydderpreg og høye karbonering renser munnhulen for fett og kryddersterkhet.
En brown ale å anbefale er E.C. Dahls Brown Ale, og om man vil ha en saison er jo Saison Dupont klassikeren.
Øl til bløtkake
Dette er faktisk, tro det eller ei, en norsk klassiker. Den ble første gang nevnt på 80-tallet, og er en deilig kombinasjon med en rik historie. Ølstilen stammer helt tilbake til 1400-tallet og kommer fra Tyskland, og er en forfriskende, mørk ølstil med smak av karamell, sjokolade og nøtter. Med andre ord et godt kompliment til en norsk bløtkake. Den høye friskheten i ettersmaken er også med på å rense opp etter alt sukker og fett fra fløten.
Selv om den er ganske ny her til lands, har den oseanske dessertkaken pavlova blitt et fast tilbud på 17. mai-bord rundt om i hele landet. Ferske jordbær er også noe man gjerne finner tilgjengelig selv om det er litt for tidlig i sesongen, med sukker, fløte og/eller vaniljesaus. Dette er ofte desserter som har ganske søte, men milde smaker, og en stor restsødme som er viktig å tenke på når man skal velge seg øl. Surøl med frukttilsettninger er veldig gode til slike desserter, da det naturlig nok løfter smakene. Her er det dog viktig å velge fruktøl med noe naturlig sødme, slik som framboise, kriek eller flamske utgaver med f.eks kirsebær.
Husk at dette bare er forslag, og at smaken er individuell. Det kan være lurt å prøve seg litt frem og finne ut hva som passer best for deg og dine gjester på 17. mai.
Vi håper denne ølguiden har vært til hjelp og ønsker alle en riktig god 17. mai! Skål!
Det å kombinere øl og mat er helt nydelig, og for å gjøre det enda enklere kan du tenke grunnreglene i øl- og matkombinasjon. De tre K`ene: Kompliment, Kontrast og Kutte.
Øl er en av de eldste mat- og drikketradisjonene vi har i verden i dag, og måten øl lages på minner mye om hvordan en kokk lager mat. En brygger får tak i de beste ingrediensene, bearbeider de for å skape et nytt og særpreget produkt, på samme måte som en kokk vil gjøre. Så det å kombinere øl og mat er helt naturlig, men det kan kanskje være litt vanskelig å navigere i starten. Derfor gir de tre K`ene deg noen gode grunnregler du kan følge, klikk deg inn på hver for å lære enda mer.
Kompliment
Dette er kanskje den viktigste regelen som man kan bruke, det å finne smaker i ølet og maten som komplimenterer hverandre. Man ønsker da smaker som ligner hverandre og går godt sammen. Tenkt deg en mørk porter sammen med grillmat, eller lett saison med kylling.
Konstrast
Å skape en harmoni mellom kontrastene i øl og mat er meget tilfredsstillende, og gjør at man får noen virkelig spennende smaker. Når man skal finne kontraster kombinerer man smaker som går litt mot hverandre, men som sammen skaper helt nye og fantastiske smaker. Dette kan være en lett søtlig wit til salt østers, eller syrlig bringebærøl til sjokoladekake.
Kutte
Øl kan også brukes til å “kutte gjennom maten”, der ølets oppgave handler om å friske opp og rense munnhulen etter maten. Dette gjør at man får lyst på mer mat og mer drikke, og vi kan takke ølets karbonering, alkohol og humlebitterhet for denne effekten. Her kan man ha sterk indisk mat med en IPA, eller pilsner med BBQ.
Jeg har laget en egen podcast episode på Kulinarisk Ølprat om akkurat dette temaet, som du kan høre i din podcast app eller direkte under.
Bli medlem i Ølsirkuset, få nyheter og tips til dine ølvalg. Få tilgang til eksklusivt innhold og en rekke arrangementer som vil fylle dagen med inspirasjon, moro og kultur!
